things forever speaking

things forever speaking

Er alt i Bibelen Guds ord?

BibelrefleksjonerPosted by Geir Skårland 14 Apr, 2009 07:17

Ikke på samme måte, i det minste.

Biblisisme heter det når en mener alt i Bibelen er like viktig, og alt er autoritativt for oss i dag.

Følgende fortelling fra 1. Mosebok 38 er et godt eksempel på at Bibelen er blitt til i en annerledes kultur, med annerledes moral, som det vil være svært vanskelig for oss å følge. Kommentarer i klammer.

"På den tid drog Juda bort fra brødrene sine og slo seg ned hos en mann i Adullam som hette Hira. 2 Der fikk Juda se datteren til en kanaaneer som hette Sjua. Han tok henne til kone og levde sammen med henne. 3 Hun ble med barn og fikk en sønn, som hun kalte Er. 4 Så ble hun med barn igjen og fødte en sønn; hun kalte ham Onan. 5 Siden fikk hun enda en sønn og kalte ham Sjela. Da han ble født, var Juda i Kesib.

6 Juda tok en kone til Er, sin eldste sønn. Hun hette Tamar. 7 Men Er, Judas eldste sønn, gjorde det som var ondt i Herrens øyne, og Herren lot ham dø. [I Det gamle testamente tolkes ofte ulykker og vonde hendelser som et uttrykk for Guds straff]. 8 Da sa Juda til Onan: «Ta din brors kone hjem til deg, gift deg med henne i din brors sted, så du kan skaffe din bror etterkommere.» 9 Men Onan visste at barna ikke skulle høre ham til. [Om det ville vår kultur tenkt annerledes - selv om det fins samfunn i dag som tenker på samme måte]. Når han hadde omgang med sin brors kone, lot han sæden gå til spille på jorden, for at broren ikke skulle få etterkommere. 10 Men det Onan gjorde, var ondt i Herrens øyne, og han lot også ham dø.

11 Da sa Juda til Tamar, sin svigerdatter: «Nå må du bo som enke i din fars hus, til min sønn Sjela blir voksen.» For han tenkte: «Kanskje han også kommer til å dø likesom brødrene hans.» Så drog Tamar hjem og bodde i sin fars hus.

12 Lang tid etter døde Sjuas datter, konen til Juda. Da sørgetiden var over, gikk Juda opp til Timna, til dem som klipte sauene hans, og hans venn Hira fra Adullam var med ham. 13 Tamar fikk vite at hennes svigerfar var på vei opp til Timna for å klippe sauene sine. 14 Da tok hun av seg enkeklærne og hadde på seg et slør som hun hyllet seg inn i. Så satte hun seg ved inngangen til Enajim, på veien til Timna. For hun så at Sjela var blitt voksen, men likevel var hun ikke blitt hans kone.

15 Da Juda fikk øye på henne, tenkte han at det var en skjøge; for hun hadde dekket ansiktet. 16 Han tok av fra veien, gikk bort til henne og sa: «Kom, la meg få ligge med deg!» [Dette ser i teksten ut til å være helt greit.] For han visste ikke at det var hans sønnekone. [Det ville altså ikke vært greit]. Hun sa: «Hva gir du meg hvis du får ligge med meg?» 17 Han svarte: «Jeg skal sende deg et kje av buskapen min.» Da sa hun: «Så gi meg et pant til du får sendt det!» 18 «Hva skal jeg gi deg i pant?» spurte han. Hun svarte: «Seglet og snoren, og staven du har i hånden.» Han gav henne det. Så fikk han ligge med henne, og hun ble med barn. 19 Hun stod opp og gikk sin vei. Så tok hun av seg sløret og hadde på seg enkeklærne.

20 Juda sendte kjeet med sin venn fra Adullam og ville få igjen pantet av kvinnen. Men han fant henne ikke. 21 Da spurte han folk der på stedet: «Hvor er tempelskjøgen [interessant at dette fantes i patriarkenes tid - senere blir dette gjenstand for krass profetisk kritikk] i Enajim, hun som satt ved veien?» De svarte: «Det har ikke vært noen skjøge her.» 22 Så gikk han tilbake til Juda og sa: «Jeg fant henne ikke, og folk på stedet sa til og med at det ikke hadde vært noen skjøge der.» 23 Da sa Juda: «La henne bare beholde pantet, så vi ikke får skam av dette! Jeg har jo sendt henne kjeet, men du fant henne ikke.»

24 Omkring tre måneder senere kom folk og sa til Juda: «Tamar, din sønnekone, har drevet hor og er blitt med barn.» Da sa Juda: «Før henne ut, hun skal brennes!» [svært forskjellige regler for kvinners og menns seksualitet, altså!]

25 Men da hun ble ført ut, sendte hun bud til sin svigerfar: «Den mannen som eier disse tingene, han er far til mitt barn. Se etter hvem det er som eier dette seglet og snoren og staven!» sa hun. 26 Da Juda hadde sett på dem, sa han: «Hun er i sin gode rett mot meg, fordi jeg ikke har gitt henne til min sønn Sjela.» Siden hadde han ikke omgang med henne. [for det ville vært umoralsk]

Jeg vet ikke om noen teologer som vil si at denne teksten kan brukes som forbilde i dag. Men selv om denne teksten innenfor det gamle testamente ikke presenteres som spesielt normativ, så kan det være greit å ha denne typen eksempler i bakhodet som nyanser når en snakker om Bibelen som Guds ord og om Guds lov åpenbart i Det gamle testamente.

  • Comments(0)//geirskarland.tenkekrok.net/#post22