things forever speaking

things forever speaking

Johannes' Åpenbaring

BibelrefleksjonerPosted by Geir Skårland 27 Feb, 2009 06:50

Det er lenge siden sist jeg leste Johannes Åpenbaring. Så lenge siden at jeg syntes det var på tide.

Jeg er litt skeptisk. Apokalyptikken, den sjangeren og bevegelsen Johannes Åpenbaring hører hjemme i, vet jeg ikke nok om. Jeg vet at den har røtter i tiden mellom Det gamle og Det nye testamente, at Jesus bruker apokalyptiske elementer, men jeg vet også at det meste av Bibelen ellers ikke er apokalyptisk, og at bevegelsen stoppet en gang i kirkehistorien. Det som har blitt stående er evighetshåpet.

Jeg vet også at en del av tekstene har klare referanser til ting som hendte på de første kristnes tid, slik at det blir misvisende å lete etter oppfyllelse av profetier i vår samtid. Og jeg vet at en del av billedbruken og verdensbildet i Åpenbaringen ikke er nytt, men er felles med en del utenombibelske kilder.

Og så tenker jeg at jeg må friske opp førstehåndskjennskapen til Åpenbaringen, fordi noen kristne bruker den profetisk i dag - på måter jeg er ukomfortabel med.

Nysgjerrig og skeptisk, altså, må finne ut hva jeg mener.

Det var bare så vidt Åpenbaringen kom med i Bibelen. De var uenige om det var Johannes, Jesu disippel, som hadde skrevet den. Gresken er annerledes, det er den boka i Det nye testamente som har den dårligste gresken. Og tankemønsteret er annerledes. Det er selvsagt mulig Johannes kan ha skrevet Åpenbaringen også, at det har vært ulike sekretærer inni bildet eller at en forfatter kan skrive mange typer tekster, men jeg ser ingen gyldige teologiske grunner til at det skal måtte være Johannes som har skrevet den - for meg virker det litt usannsynlig. Jeg tror at hvis kirkemøtene i oldkirken hadde drevet historieforskning på vår - gode - måte, så ville de sett at her var det usikkert om det var Johannes disippelen som sto bak.

Luther var også kritisk til Åpenbaringen, ut fra innholdet. Jeg finner også ting som står i kontrast til andre, sentrale tekster i Bibelen - og som jeg stusser på som moderne menneske, bevisst på menneskeverd og verdens mangfold. En liten ting: Åpenbaringen har front mot de som spiser avgudskjøtt. Forståelig nok - det knyttes til måltider som ser ut til også å ha vært seksuelle orgier. Men samtidig: Paulus argumenterer sterkt for at avgudskjøtt kunne de første kristne spise, så lenge de ikke spiste det som offer til avgudene.

Og Åpenbaringen er krass i språkbruken. Satan har sin trone i Pergamon - det var nytt for meg at han faktisk bodde et sted. Og kontrastene mellom svart og hvitt er skarpe. Den falske profetinnen Jesabel får høre, av Jesus, at "barna hennes vil jeg drepe med pest." Den typen jordisk gjengjeldelse finnes det ellers mest av i det gamle testamente, og det er vanskelig å svelge. Må man det?

Tja. Åpenbaringen begynner med en Jesusvisjon som jeg synes er flott. Og himmelvisjonene på slutten er også uunværlige, synes jeg. Men innimellom er det mye jeg leser som gjør meg glad for at jeg er en historisk-kritisk teolog, som vet om noen nyanser i historien om hvordan Bibelen ble til, hvordan bøkene ble godkjent, og hvordan Gud har åpenbart seg i tiden, midt i menneskelig kultur.

  • Comments(0)//geirskarland.tenkekrok.net/#post20