things forever speaking

things forever speaking

Korsbæring

BibelrefleksjonerPosted by Geir Skårland 20 Jun, 2007 09:27

"Om noen vil følge etter meg, må han fornekte seg selv og ta sitt kors opp og følge meg. For den som vil berge sitt liv, skal miste det. Men den som mister sitt liv for min skyld, han skal finne det" (Matt 16,24-25)

Denne teksten har jeg alltid grudd meg til å lese.

Det sier seg selv. "Å miste seg selv" - utslette seg selv, gi slipp på alt en setter pris på, gi fra seg kontrollen, ikke styre sitt eget liv, gjøre ting en virkelig ikke liker, gjennomleve mareritt.

Skrekkvisjon: Måtte gå dør til dør og invitere folk til å bli kristne. Stoppe fremmede på gata. Ikke drive med noe annet enn spredning av tro. Ikke nyte livet. Ikke ha plass til bare å være menneske.

Det var vel noe à là dette Jesus opplevde før han skulle dø. At han måtte gi avkall på alt sitt eget, miste livet, være i det som er så grusomt at sinnet vårt lukker seg når vi hører om det, vi klarer ikke ta inn detaljene og opplevelsen. Jeg har fortsatt ikke sett "The Passion of the Christ."

Så hva skal vi si? Det er vel dette som er å bære kors?

Og tror vi egentlig, hvis vi ikke gjør det? Hvis ikke å vite at Jesus er Guds Sønn og at det venter en himmel etter livet, hvis ikke det får konsekvenser i hverdagen, tror vi da egentlig?

Slik kan teksten skjerpes, og det skal den alltid gjøres. Det får fram ting.

Men noen modifikasjoner og refleksjoner finnes det: Det er mitt kors det er snakk om, ikke et fremmed kors jeg forestiller meg i marerittene mine. Det er de korsene som fins i mitt liv allerede, det det koster meg å være kristen og følge Guds vilje. Det er kors jeg kjenner godt og som jeg alt har valgt å bære, det er kors jeg konkret utfordres av og vet det er riktig å ta i framtiden.

Marerittene går jeg ikke inn i. Jeg tror ikke på dør-til-dør aksjoner. Magefølelsen min roper høyt at slik skal man ikke nærme seg folk. I hvert fall passer det slett ikke for meg.

Skal kirken vokse, må vi som går der vise fram et liv som tiltrekker, ikke et som skremmer.

Men denne teksten skal, tror jeg, likevel alltid stå der og utfordre. Til å bære kors. Til å gjøre det som er riktig, men som koster. Til å spørre seg om hvordan jeg prioriterer, hva livet mitt forteller at jeg tror.

Hva tenker du?

  • Comments(0)//geirskarland.tenkekrok.net/#post2