things forever speaking

things forever speaking

He was the Angel that saved me

BibelrefleksjonerPosted by Geir Skårland 08 Jun, 2009 07:03

Gammel og svak, på slutten av livet, sier patriarken Jakob om Gud:

"He was the Angel who saved me from all my troubles."

Jakob havnet i konflikt med broren - fordi han stjal fra ham. Han bodde mange år hos svogeren, som lurte og utnyttet ham - og gav samme behandling tilbake selv. Han opplevde stor sorg, fordi elleve av sønnene hans solgte den tolvte, som faren favoriserte, som slave.

"Troubles" var det nok av. Ikke bare av det tilfeldige, uforklarlige slaget, men mange som ikke hadde kommet om Jakob hadde vært et mer hederlig menneske.

Jakob bar mange av konsekvensene for sleipheten sin selv - landflyktighet og sorg.

Jeg har lurt på hva vi kan forvente av Gud i livet. Hvor sterkt passer han på oss? Livserfaringen er tvetydig - selv synes jeg helst jeg opplever velsignelse, men jeg ser også mange eksempler på at folk får mye å bære og svelge i livet, uten at de på samme måte som Jakob har invitert det inn.

Men Jakobs perspektiv går det an å ta med seg. Vanskeligheter var det nok av, men i det var Gud "the Angel who saved me from all my troubles."

Troubles come. Men Gud er ute etter å løse dem. Det ble livserfaring for Jakob.

  • Comments(0)//geirskarland.tenkekrok.net/#post31

Kapitalisten Josef

BibelrefleksjonerPosted by Geir Skårland 29 May, 2009 08:00

I 1. Mosebok 47 står det en lite kjent historie om Josefs ledelse av Egypt.

Jeg er oppvokst med at det var stas at Josef ble leder i Egypt. Det tror jeg forfatterne av 1. Mosebok tenkte også.

1. Mosebok forteller at mot slutten av de sju årene med hungersnød hadde ikke folk i Egypt mer penger igjen til å kjøpe korn fra kornlagrene lenger. De gikk til Josef, som sa de kunne kjøpe korn mot å gi fra seg dyrene sine.

Neste år måtte de gi fra seg jorda. Slik ble all jord i Egypt faraos eiendom. Folk ble leilendinger på den jorda de tidligere hadde hatt, mot å betale 20% av det de dyrket til farao.

Godt for farao og Josef, sikkert. Men hva skulle de to og deres folk med 20% av det et helt land produserte?

Det kan man spørre seg om i dagens verdensøkonomi også.

Josef var flink, men hvem gjorde han godt for?

  • Comments(0)//geirskarland.tenkekrok.net/#post29

Tusen og en natt

BøkerPosted by Geir Skårland 18 May, 2009 06:47

Jeg har kjøpt en bok som heter "1001 bøker du bør lese før du dør".

Første anbefaling er 1001 natt. Den har jeg begynt på.

1001 natt er en eventyrsamling, med mange eventyr. Mange av dem er over 1000 år gamle, kulturelt er de plassert i det muslimske Midt-Østen, med noen røtter tilbake til India.

Derfor gir de interessant kulturell innsikt. Siden eventyrene er så gamle, må det selvsagt tas med en klype salt hvor mye de har å si om kulturen i Midt-Østen i dag, men det er interessant likevel.

For eksempel, så tror figurene i eventyrene sterkt på skjebnen, eller på at det som skjer er villet av Gud.

Jeg har tenkt at skjebnetro må være trykkende, at å vite at det som skjer alt er bestemt må legge en viss demper på gleden over å leve, velge, ikke kjenne framtiden, men forsøke å forme den.

I disse eventyrene ser jeg at skjebnetroen har en annen side. Den fungerer som en garantist for at det er en god vilje bak selv vonde ting som skjer, og at det som skjer er rettferdig. Det kan komme noe godt ut av livets ulykker, og når de skjer, kan de både nå og da være velfortjente.

Inkludert i dette er også en kvote for at Gud er suveren og gjør som han vil, og det må mennesket bare rette seg etter.

Observasjon nummer to: Tusen og en natt er ikke pietistisk.

Samfunnet er strengt kjønnsdelt, med klart definerte roller for menn og kvinner. Gifte kvinner har i liten grad sosial omgang med andre menn en sin mann, ugifte kvinner er mer selvstendige.

Men bak sløret er det både sterke viljer, god forstand og mye skjønnhet - som tydelig verdsettes. Det er ingen skepsis til verken kvinner eller menns blikk for hverandre, og man er mer ubeskjemmet begeistret for kjærlighetens kroppslige sider enn europeisk, pietistisk kultur ble, uten at det blir provoserende.

I den grad tusen og en natt fortsatt leses i Midt-Østen, kan altså vestlige fordommer til dels både bekreftes og måtte justeres. Eventyrene er ikke bare fornøyelige og fantasifulle, de er til dels interessante også, og verdt å ta en kikk på før man dør, selv om seks bind med dem kanskje kan bli litt mye.

  • Comments(0)//geirskarland.tenkekrok.net/#post28

Får stjernene plass på jorden?

BibelrefleksjonerPosted by Geir Skårland 11 May, 2009 06:48

En periode tenkte jeg mye på forholdet mellom Bibelen og naturvitenskapen.

Nå har jeg slått meg til ro med at Bibelen reflekterer sin samtids syn på naturvitenskaplige spørsmål, som f.eks. her:

Også et annet tegn viste seg på himmelen, en stor, ildrød drage med sju hoder og ti horn. På hodene hadde den sju kroner. Halen rev ned en tredjedel av stjernene på himmelen og kastet dem ned på jorden. (Åp 12,3-4).

Fra astronomien vet vi at stjerner ikke får plass på jorden. De er for varme og for store, det blir trøbbel og kratere bare småstein klarer trenge gjennom atmosfæren.

De fleste teologer tenker likt - Bibelen hører hjemme i sin tid i slike ting.

Prinsipielt synes jeg det er viktig. Det betyr at Bibelen ikke, som Guds bok, er overhistorisk. Gud er evig - men Bibelen er det ikke på den måten at alt som står der kan hentes direkte ut fra den og inn i vår tid.

Jeg mener også at det at det er slik ikke kan begrenses til naturvitenskapelige spørsmål. Ikke så få prester & forkynnere tenker slik, uten at jeg helt klarer se hvordan de skal få til et prinsipielt skille. Jeg synes Bibelen leses både bedre og lettere om vi i alt ser at den både er Guds bok - og en bok med historisk karakter. Det gjør det noe mer komplisert å bygge teologi på den, men gir en måte å tolke og lese på som jeg på sikt tror passer bedre til hva den er.

Eller?

  • Comments(0)//geirskarland.tenkekrok.net/#post27

Johannes åpenbaring II

BibelrefleksjonerPosted by Geir Skårland 11 May, 2009 06:42

"Et stort tegn viste seg på himmelen: en kvinne som var kledd i solen, med månen under sine føtter og med en krans av tolv stjerner på hodet." (Åp 12,1)

Jeg har hørt at symbolene i Johannes' åpenbaring ofte refererer til samtidige, politiske realiteter. Uten bibelkommentarer å lese er de tapt for meg!

Jeg er i hvert fall skeptisk til den måten å lese åpenbaringen på som går ut på at man ser etter ting som passer i sin egen samtid, og sier det var det det handlet om da. Sjekk samtiden først!

Og la det uforståelige være uforståelig inntil en finner en forklaring som er skikkelig!

  • Comments(0)//geirskarland.tenkekrok.net/#post26

That is why we are in this trouble now

BibelrefleksjonerPosted by Geir Skårland 07 May, 2009 06:53

Josefs brødre får ikke kjøpe korn i Egypt.

Han som styrer kornlageret tror de er spioner.

De tenker: Ulykker kommer ikke tilfeldig. Det som skjer er fortjent!

"We are being punished for what we did to our brother. We saw his trouble, and he begged us to save him, but we refused to listen. That is why we are in this trouble now."

Det ligger empatisvikt i det de gjorde. De så at han hadde det vondt, han ba inderlig om å få slippe, de gjorde det likevel. Harde hjerter, ingen barmhjertighet.

Nå har de skjønt det. Og tenker de kan ikke komme ustraffet fra noe sånt.

Det er slående hvordan Det gamle testamente ser sammenheng mellom hvordan man lever moralsk og hvordan det går praktisk i livet.

Vår kultur er annerledes. Vi har ingen karma, men tenker naturlover, samfunnsforhold, individuell innsats og tilfeldigheter som det som bestemmer et menneskes ulykke og lykke. Verken troende eller ikke-troende mennesker tenker at Gud står som garantist for at det er sammenheng mellom godhet og velsignelse, ondskap og ulykke.

Tendenser kan det være, men slett ikke så konsekvent som i Det gamle testamente.

Og det er jo interessant.

  • Comments(0)//geirskarland.tenkekrok.net/#post25

"I am a God-fearing man"

BibelrefleksjonerPosted by Geir Skårland 28 Apr, 2009 06:56

Josefs brødre kommer til Egypt for å kjøpe korn.

Josef vil teste dem. Det er lenge siden de har truffet hverandre. Da Josef var ung, solgte brødrene hans ham som slave i sjalusi. Han endte i Egypt og gjorde det godt der. Nå styrer han kornlageret.

"Dere er spioner," sier han. Brødrene protesterer. "Vi er ærlige mennesker."

Josef setter dem i fengsel likevel, fortsatt for å teste. Tre dager senere kommer han og sier "I am a God-fearing man." Han gir dem en sjanse, sender dem tilbake, mot at en av dem blir igjen som gissel.

I bibelsk kultur går skillet mellom rettferdige og syndere, gode og dårlige, gudfryktige og ugudelige, ærlige og falske mennesker igjen. De skilte, mer konkret enn vi gjør, mellom de gode og de onde, det var en del av identiteten om man var en person som brydde seg, levde som om Gud fantes og fulgte moralen - eller ikke.

Hos oss er ikke dette like klart. Vi holder avstand til de kriminelle, noen ses på som helter, fredsprisvinnere, leger-uten-grenser-folk, idealister - den store majoriteten er midt mellom.

Derfor forholder vi oss ikke like sterkt til andres moralske kvaliteter, og blir kanskje ikke like oppmerksomme på vår egen karakter heller. Selv om vi lever i et samfunn med høy etisk bevissthet, har vi mange mål for livet som konkurrerer med det å være et redelig og godt menneske.

Jeg drømmer om et samfunn der vi setter vår etiske integritet høyt. Der vi ikke tillater oss å lyve, ta til oss penger vi ikke har tjent, svikte noen, selv om vi vet at ingen vil se det eller oppdage det. Der jakten på pengene ikke får bli det høyeste livsmålet og der fellesskap får gå foran egen lykke. Der vi kan sette vår ære i å være "God-fearing, honest people" mer enn i å ha pene hus, reise mye og oppfylle vellykkethetsidealene.

Det kunne gi oss et enda bedre samfunn.

  • Comments(0)//geirskarland.tenkekrok.net/#post24

Vakker og tynn?

BibelrefleksjonerPosted by Geir Skårland 21 Apr, 2009 06:25

"Two years later the king dreamed he was standing on the bank of the Nile River. He saw seven fat and beautiful cows come up out of the river, and they stood there, eating the grass. Then seven more cows came up out of the river, but they were thin and ugly."

Det som først overrasket meg: Farao syntes kuer kunne være vakre. Har jeg noen gang stått overfor ei feit, brun ku, med dype, tomme øyne, drøvtyggende kjeve og kukakerester under halen og tenkt: Så vakkert?

Helt uten innlevelse i at kuer kan være flotte er jeg vel ikke. Men vakre kuer? Et interessant innblikk i faraos sans for skjønnhet.

Det er de velfødde kuene som er vakre.

I helga var jeg på en konfirmantfestival. Og tenkte på kroppsidealene, som det kanskje er ungdom som merker sterkest. Vi er motsatt. Vårt ideal er de tynne. Vi har byttet om på faraos drøm: Fat and beautiful har blitt thin and lovely, og fra ugly cow har det blitt modeller.

Usunt samfunn? Var farao ikke så dum likevel?

  • Comments(0)//geirskarland.tenkekrok.net/#post23
« PreviousNext »