things forever speaking

things forever speaking

Tårene triller

FilmPosted by Geir Skårland 16 Jul, 2008 22:51

Ei stund lurte eg på om det var noko gale med meg.

Visste jo det var normalt at menn ikkje griner så mykje, men eg grein jo aldri.
(Hugsar ein episode frå mitt tidlege hybelliv, då, men for nokre år sidan var eg absolutt kvalifisert til å vera jernmann på dette feltet, om enn på få andre.)

Men så - eg veit ikkje om det var med "Skjønnheten og udyret" det begynte. Men når Belle og Beast ser kvarandre i augo på slutten av Disney-filmen, så smeltar eg kvar gong. Og må halda klumpen i halsen inne.

Det blir verre og verre med åra. Slutten på Gladiatoren, når Russel Crowe skal få møte familien sin igjen og endeleg finn kvile og fred er eit sikkert klump-i-halsen augneblink.

Men etter eg fekk ungar har eg jo smelta heilt. Og her om kvelden var eg og såg "Mamma mia" på kino. Og når Meryl Streep syng "Slipping Through My Fingers", som startar med ei mor som ser barnet sitt vinka hadet når ho skal på skulen, så ser eg mi litle jente for meg som ho er no, snart to år gammal, med ei lita hand som vinkar hadet og verdas opnaste, gladaste og skjønnaste fjes, på veg til skulen.

Og kjenner at både Meryl og musikken treff akkurat det punktet i sjela der eg er skjørast. Og utan at eg har bestilt det, så er det ikkje bare klump i halsen, men noko som risler nedover frå augo mine.

Ut av skapet: Det er flott å grina på kino. Det bur jo eit hjarte der inni! Og eg har all rett i verda til å fella nokre tårer når eg tenkjer på dotter mi, og sonen min, og er ein del av den store felleskapen av menneske som kjenner hemlegdomen om å vera glad i eit anna, stort eller lite menneske.

Så kanskje eg må laga ei gruppe: "Men who cry at the movies?" Trur ikkje eg tek meg bryet. Men ikkje sjå på meg om du sit på sida av meg og det handlar om ungar, stor glede eller ekte, vanleg kjærleik på skjermen.

Det trengst ikkje meir enn ein teiknefilm før det blir gelé av meg.

  • Comments(0)//geirskarland.tenkekrok.net/#post16

Malteserfalken

FilmPosted by Geir Skårland 03 Jul, 2007 20:49

Sommer er filmtid og her går det unna.

På 1500-tallet ble et skip på vei fra tempelridderne til Karl den femte tatt av en engelskmann. På dette skipet var det en gullforgylt falk dekorert med edelstener, som etter dette forsvant fra historien.

En kvinne dukker opp på privatdetektiven Sam Spades kontor. Kort tid etter er to personer drept og både kvinnen og Spade i livstruende fare. Spade må forholde seg til et mysterium det er vanskelig å få oversikt over og folk det er umulig å beregne. Han beveger seg mellom løgner og utsikten til stor gevinst.

Humphrey Bogart spiller Sam Spade. Bogart/Spade er overbevisende, dyktig og fengslende.

Mary Astor spiller Mrs. O'Shaunessy. Moten var en annen på denne tiden, måten å te seg på også, men O'Shaunessy er absolutt troverdig og blir etter hvert en svært så interessant kvinne.

Historien er god fra begynnelse til slutt, kanskje litt mye dialog for min smak. I 2007: 5 av 7 poeng.

1 poeng for Bogart.
1 poeng for svart-hvitt
1 poeng for en god historie
1 poeng for en slutt som løfter filmen
1 poeng for en utradisjonell kvinnelig hovedrolle.

Ett minuspoeng for, som sagt, litt vel mye dialog og ett minuspoeng for at resten av skuespillerne blekner litt i forhold til Bogart. Spade kunne fått brynt seg på ennå skarpere skurker.

Men altså, en film som fortsatt er verdt å se. Virkelig gode historier, som denne, finnes det ikke for mange av, og den er mer enn brukbart fortalt.

  • Comments(0)//geirskarland.tenkekrok.net/#post8

Inside Man

FilmPosted by Geir Skårland 26 Jun, 2007 18:45

Dette var en av fjorårets bedre spenningsfilmer. Nå går den på Canal +. Jeg så den en sommerkveld, alene i stua.

Filmen er ikke utmerket selskap. Den går litt treigt. Det blir mye venting og forhandlinger mellom bankranere og politi, men heldigvis stiger kvaliteten utover i filmen.

Story: En intelligent og human bankraner slår til mot en liten filial av en større bank på Manhattan. Denzel Washington blir kalt inn for å løse gisseldramaet og Jodie Foster for å håndtere sensitive forhold for bankens eiere. Denzel Washington er avslappet politimann, og Jodie Foster ikke fullt så snill som hun er best som.

Raneren er god og det beste med filmen er faktisk selve historien. Spike Lee er jo også en regissør med særpreg og det glimter til med litt komedie og realistisk farse i blant.

5 av 7 poeng. Minus for:
- for seig i starten og i midten. Det virker som Denzel Washington egentlig ikke bryr seg så veldig - og da gjør ikke vi det heller.
- litt for mager filming. En film som denne trenger mer menneskelig varme enn de gjennomførte blåtonene legger til rette for.

Pluss for:
- Filmen når høydepunktet på slutten.
- Lite vold
- En film med intelligens
- Noen orginale vendinger på et ellers klassisk tema
- Et visst alvor i bånn.

Bør sikkert sees sammen med noen. Du blir ikke helt grepet alene.

  • Comments(0)//geirskarland.tenkekrok.net/#post6

Pirates III

FilmPosted by Geir Skårland 22 Jun, 2007 23:39

Pirates II: Dead Man's Chest var vrøvl.

"At World's End" er ekte vare. Jack Sparrow er seg selv, Davy Jones får bare en birolle, historien henger sammen, replikkene er gode, fotograferingen fantastisk.

Mer er det ikke å si. Alle som likte nr. 1 kan trygt (og vil vel) se denne, og de som ikke har sett nr. 2 bør se den for å få max ut av denne.

6/7 poeng. Pluss for: 1) en åpningsscene som med en gang sier denne filmen retter seg mot hjertet og ikke er bare form.

2) Ting skjer i rett rekkefølge. Og ingenting er kjedelig.

3) Keira Knigthley/Elizabeth Swann får en flott rolle å spille.

4) Ingen meningsløse slag og actionscener. Mot slutten krydres dramatikken på en måte jeg aldri har sett maken til.

5) Kaptein Barbossa rettferdiggjør at han dukket opp i en film til.

6) Filmen spiller delvis på diverse mytiske og eksistensielle tema, og er samtidig dypt useriøs og alvorlig.

Og etter dette blir fireren vanskelig å lage!

  • Comments(0)//geirskarland.tenkekrok.net/#post4