things forever speaking

things forever speaking

Korsvei

LivetPosted by Geir Skårland 23 Jul, 2007 18:58

I noen dager har jeg vært i himmelriket.

I dets jordiske versjon. Jeg har vært på Korsvei, en norsk kristen bevegelses sommerstevne i Seljord. 2200 deltakere, leirliv, konserter, solidaritetsaksjon, god mat, regn, sol og fellesskap.

Å komme dit er som å gå inn i en annen verden. Der sykkelen kan settes ulåst hvor som helst. Der du kan snakke med fremmede og bli møtt vennlig og naturlig. Vilåner hverandres pålegg, tar alt i beste mening, bindes sammen av noe større.

Fellesskapet med de andre som er der er den største opplevelsen. Jeg traff mange flotte mennesker, flere kjente, mange ukjente. Og blir slått av hvor mange fine kristne mennesker det finnes i verden og "hvor godt det er når brødre bor fredelig sammen."

På vei ut fra en kveldsbønn puster jeg lettet ut: "Dette er en kristendom som ikke er sprø". Den blir ikke innoverskuende, introspektivt granskende om alt står rett til i forhold til Gud i øyeblikket. Den er opptatt av mye mer en ens egen frelse. Fellessamlingene er uten manipulasjon, retter seg mot hele mennesket, lek og alvor side om side. Barna blir inkludert.

"Søke Jesus Kristus" - "Bygge fellesskap" - "Fremme rettferdighet" "Leve enklere". Dette samler kristne som ellers kan være ulike om helt sentrale ting. Det gir noe å leve på og tro på. Trodde jeg var blitt for gammel til å sveve, men er likevel glad - etter å ha vært en uke i himmelriket - på jorda.

  • Comments(1)//geirskarland.tenkekrok.net/#post12

things forever speaking

LivetPosted by Geir Skårland 12 Jun, 2007 19:58

Jeg har det med å gape over for mye.

For eksempel i forhold til bøker. Nå har jeg begynt på bind to av en antologi med engelsk litteratur på over 2000 sider. Første bind er unnagjort. Utmerket sengelektyre, bra nok til å glede seg til å lese, tungt nok til å sovne av.

Nå er jeg i starten på 1800-tallet. William Wordsworth var med på å innlede romantikken i engelsk litteratur. Diktene ble enklere, handlet om vanlige folk, brukte naturlig språk og som forfatteren sprang de rundt i skoger og enger og nøt naturen.

Et av diktene, med den avskrekkende tittelen "Expostulation and Reply" handler om at Wordsworth synes en av vennene hans lever for mye i bøkenes verden og for lite i virkeligheten. "Kom deg ut og få frisk luft og ekte opplevelser" er vel hovedbudskapet.

Strofe syv er en liten perle:

Think you, 'mid all this mighty sum
of things forever speaking,
That nothing of itself will come,
But we must still be seeking?

Tror du, i dette vell av liv
som løfter, gir og taler
at ting må skapes av deg selv
som alt er der som gaver?

Jeg har stresset mye. Både hjemme og på arbeid. Jeg er både livsnyter og pliktmenneske, og de to går dårlig sammen.

Men Wordsworth hjelper. For når jeg tenker at jeg ikke må skape min egen lykke, men at hver dag inneholder uventede og av meg uavhengige velsignelser kan jeg stå opp med forventning, selv om jeg vet det blir høyt tempo, mange forventninger og mye jeg ikke kan vite på forhånd at jeg vil mestre. Når jeg legger meg om kvelden kan jeg alltid se tilbake på en dag som inneholdt ting å takke for jeg ikke visste ville komme, som kom som gaver.

Livet er så mektig og rikt, og Gud har lagt ned i det så mye av sin godhet at det er en storartet og frydefull erfaring å få være menneske, hver eneste dag. men det gjelder å være mottakelig og ikke gå seg vill i eget stress og egne forsøk på å få kontroll over livet. Lykken er kanskje ikke så avhengig av min innsats som av min evne til å se og ta imot.

  • Comments(1)//geirskarland.tenkekrok.net/#post1